Om klubben

TSK har alltid tatt godt vare på sine tradisjoner; klubbens arkiver med intakte protokoller fra stiftelsestidspunktet, gamle pokaler, skøyter, og andre gjenstander utgjør et lite skøytehistorisk museum. Det første nasjonale mesterskap i kunstløp ble arrangert i 1894, TSKs løpere var med fra starten. Johan Lefstad (grunnleggeren av Lefstad Sport), var norsk mester fra 1894 til 1900, og han ble etterfulgt av klubbkamerat Oscar Holthe, som tok mesterskapene fra 1901 til 1906. Vår første nasjonale mester og verdensmester i lengdeløp var Peder Østlund, verdensmester i 1898.

Klubben har i sin historie bygget hele fire skøytebaner for byens innbyggere. Det begynte fra starten av på Ytre Kongsgård (det som i dag er plassen mellom Erkebispegården og Prinsens gate); det var 6-8 manns orkester som spilte, og banen fikk navnet “forlovelsesbanen” på folkemunne. Kongsgården ble brukt bare de tre første årene, og den ble i 1878 etterfulgt av en bane på Gassverkstomta, bak arbeiderboligen i Sverres gate. Her ble det også reist en musikkpaviljong for orkesteret. Denne banen ble brukt fram til 1889, da klubben kjøpte en tomt på Museumsplassen (pris 50 000 kr (!)) – nå parken bak Vitenskapsmuséet. Det ble tungt å sitte med banen økonomisk, og arealet ble solgt for 191000 kr til E.C. Dahls Bryggeri. Det fjerde prosjektet ble “Skøitebanen på Øen”, Stadion på Nidarø, kjøpt i 1899. Klubben bygde også gangbro over elva, slik at man lettere kunne komme til banen fra sentrum. Stadion var byens skøytearena til Leangen overtok. Kommunen overtok banen i 1945.

I “moderne” tid har klubben hatt storløpere i hurtigløp som Magne Thomassen og Rolf Falk-Larssen. Kunstløp ble tatt opp igjen som konkurranseidrett i 1978, da Leangenanlegget stod ferdig. Klubben bygde nytt klubbhus på Leangen i 1988. Kunstløpsavdelingen aktiviserer nå mellom 160 og 180 barn og unge med sine tilbud.

Oddlaug Digernes